Det samme gjelder den som engasjerer noen til å utføre et oppdrag, når oppdraget ikke er å anse som et ledd i selvstendig næringsvirksomhet for oppdragstaker.
Skattefrie institusjoner, foreninger, milde stiftelser, offentlige etater, private personer mv. skal svare arbeidsgiveravgift når de er arbeids- eller oppdragsgiver.
Enkelte unntak finnes, se nedenfor: Unntak fra avgiftsplikten
Definisjon av arbeidsgiver
I skattebetalingsloven §3 første ledd bokstav b, defineres "arbeidsgiver" som følger:
"Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som skal gjøres til gjenstand for forskottstrekk eller kan gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg."
Definisjon av arbeidstaker
Arbeidstaker er enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.
AVGIFTSGRUNNLAGET
Lønn og annen godtgjørelse
Etter folketrygdloven §23 - 2 skal arbeidsgiver betale avgift av brutto lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innberettes for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn av beløpets størrelse.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven §23-2, 2. ledd.
Av godtgjørelse til medlemmer i styrer, representantskap, utvalg, råd og lignende skal det alltid betales avgift som av lønnsinntekt, jf. folketrygdloven §23-2, 2. ledd.
Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser
Av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i skatteloven §5-10 (1) a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskuddstrekk, se skattebetalingsloven §§5 og 6, jf. folketrygdloven §23-2, 3. ledd.
Pensjoner og pensjonsforsikringer
Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar 1988. Jf. folketrygdloven §23-2, 4. ledd.
UNNTAK FRA AVGIFTSPLIKTEN
Veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 300 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 30 000 kroner per ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene. Jf. folketrygdloven §23-2, 7. ledd.
Arbeid i utlandet
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker (statsborger) som ikke er medlem i trygden. Jf. folketrygdloven §23-2, 8. ledd.
Etterlønn
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn som utbetales for tidsrom etter arbeidstakers død. Det gjelder selv om etterlønnen er skattepliktig fordi den utgjør mer enn 1½ ganger grunnbeløpet i folketrygden. Lønn som er opptjent, men ikke forfalt før dødsfall, er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig.
BEREGNING
For hver oppgjørsperiode for skattetrekk (termin) skal arbeidsgiver av eget tiltak beregne den arbeidsgiveravgift som han plikter å betale, jf. folketrygdloven §24 - 3 første ledd.
Se for øvrig Finansdepartementets forskrift av 2. desember 1997 om beregning og oppgjør mv. av arbeidsgiveravgift til folketrygden, og forskrift av 1. desember 1997 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales . Se også Rapportering og betaling.
NB!
Det skal ikke gjøres fradrag i avgiftsgrunnlaget for eventuelt pensjonsinnskudd, fagforeningskontingent, sjømannsfradrag eller underholdsbidrag, som går til fradrag ved beregning av skattetrekk.
Avgiftssoner og satser fastsettes hvert år av Stortinget. Norge er i dag inndelt i 5 geografisk differensierte soner. Soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift er endret fra og med 2000. Opplysninger om hvilken avgiftssone som skal anvendes fremkommer av arbeidstakernes skattekort. Oversikt over soneinndeling for beregning av arbeidsgiveravgift finner du på skatteetatens sider eller fås fra oss i slutten av januar.
Bestemmelsen om reduserte satser for arbeidstakere over 62 år er fjernet. Dette betyr at det for 2007 skal brukes ordinære satser for arbeidstakere over 62 år.
Arbeidsgiveravgiftssatsene for 2007:
Avgiftssone Avgiftssatser Avgiftssone Avgiftssatser over 62 år
Sone 1 14,1 % Sone 1 Fjernet fra 2007
Sone 2 10,6 % Sone 2
Sone 3 6,4 % Sone 3
Sone 4 5,1 % Sone 4
Sone 5 0,0 % Sone 5
EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFT
Fra 1. januar 2006 bortfaller ordingen med ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 16 G.
BORTFALL AV DIFFERENSIERTE SATSER FOR ENKELTE NÆRINGER
EFTAs overvåkningsorgan ESA påla i 1998 Norge å endre ordningen med differensierte satser for enkelte næringer. Ordningen med differensiert avgift gjelder fortsatt for de aller fleste næringer, og innføringen av et bunnfradrag medfører i tillegg at mange småbedrifter innenfor de berørte næringene kan opprettholde differensiert avgift for all lønn og godtgjørelse. Det er også en del andre unntak fra hovedregelen.
Oppdatert informasjon om differensiert arbeidsgiveravgift vil være å finne på Finansdepartementets nettsider
Høyeste avgiftssats for enkelte næringer:
Foretak som har følgende produksjon skal i utgangspunktet benytte høyeste sats for all lønn og godtgjørelse, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt: (særreglene gjelder ikke for foretak som hører hjemme på Svalbard)
*Produksjon av elektrisitet ved vannkraft
*Utvinning av råolje eller naturgass
*Visse tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass
*Visse former for bygging og reparasjon av skip
*Brytning av metallholdig malm, unntatt jernmalm og jernmalm med innhold av mangan
*Utvinning av industrimineralene nefelinsyenitt og olivin
*Produksjon av EKSF-stål
*Produksjon av telekommunikasjonstjenester**
*Visse finansinstitusjoner som driver grenseoverskridende virksomhet innen EØS-området
*Godstransport på vei, foretak som i 1999 hadde mer enn 50 årsverk**
** Disse to næringen kommer ikke under "reglen" for å benytte bunnfradrag.
Foretak med blandet virksomhet
De nye bestemmelsene om arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for utvalgte virksomheter er basert på at det enkelte foretak skal betraktes som en enhet. Også foretak som bare delvis har slik virksomhet, må i utgangspunktet fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for lønn og godtgjørelse knyttet til hele foretaket. Det gjøres imidlertid unntak for bedrifter som har blandet virksomhet, der det er en klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som faller utenfor de nye reglene og dermed kan beholde differensiert sats, og virksomhet som må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats.
I slike tilfeller kan den avgiftspliktige kreve at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter de geografisk differensierte satsene for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som faller utenfor de nye reglene. Det er et vilkår for å anvende denne bestemmelsen at de ulike virksomhetene/beregningsenhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.
Bunnfradrag
En rekke mindre bedrifter blir ikke berørt av endringene, selv om de i utgangspunktet er innenfor de berørte næringene. EØS-reglene åpner for at det kan gis såkalt "bagatellmessig støtte" (bunnfradrag) til foretak uten at dette anses som handelsvridende.
Bunnfradraget betyr bl.a. at foretak innen de berørte næringene, med totale avgiftspliktige ytelser under kr 1.900.000,- i løpet av året, fortsatt vil kunne fastsette arbeidsgiveravgift etter det geografiske differensierte systemet, fordi de aldri når over bunnfradraget. For de andre bedriftene i de fleste av de berørte næringene vil kravet til økt avgiftsinnbetaling avkortes tilsvarende.
Bunnfradraget betyr at bedriftene kan ha differensiert arbeidsgiveravgift inntil forskjellen mellom bruken av det differensierte systemet og høyeste sats utgjør kr 530.000,-.
