Når du som privatperson lar andre personer utføre oppdrag for deg, er du i realiteten en arbeidsgiver. Dette medfører en del plikter vedrørende forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, innberetning og oppgjør. I en del tilfeller er det blitt mye enklere å oppfylle sine plikter som privat arbeidsgiver ved hjelp av forenklede regler og en samleblankett.
Oppgjørsordninger
Som privat arbeidsgiver kan du i utgangspunktet velge mellom 3 ulike oppgjørsordninger .
1) Oppgjør som for vanlige arbeidsgivere
Denne ordningen gjelder alle vanlige arbeidsgiverplikter. Arbeidsgiver må opprette særskilt skattetrekkskonto (evt. stille en bankgaranti for trekkansvar). For hver oppgjørsperiode må det sendes inn oppgave over fordeling av forskuddstrekk, og beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift. Trukne beløp og arbeidsgiveravgift skal arbeidsgiver betale inn til Skatteoppkreveren. I tillegg skal arbeidsgiver levere lønns- og trekkoppgaver og følgeskriv/årsoppgave.
2) Oppgjør med utsatt betaling av trekk og eventuell avgift
Denne ordningen er en tilpassing av alternativ 1. Endringen består i at betaling av trekk og eventuell avgift kan utstå til 15. januar i året etter inntektsåret, dersom samlet utbetalt lønn ikke overstiger kr 50 000,- ( eller kr 60 000,- ved pass av barn under 12 år mv) samt at det er fritak fra å levere terminoppgave for forskuddstrekk så langt beløpsgrensene ikke overskrides. Overskrides beløpsgrensen i løpet av året, skal arbeidsgiver ved førstkommende forfallstidpunkt samlet beregne og betale avgiftsbeløp på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger som til da er foretatt. Det samme gjelder foretatt forskuddstrekk.
3) Den forenklede oppgjørsordningen (bruk av RF-1049)
Velger arbeidsgiver denne ordningen, må han ikke bruke (ha brukt) alternativ 1 eller 2 for noen arbeidstaker for samme inntektsår. Ordningen må brukes for resten av året selv om avgiftsplikt inntrer fordi beløpsgrensen på kr 50 000,- overskrides. I denne forbindelse understrekes at ordningen ikke skal benyttes av private arbeidsgivere som i utgangspunktet har eller venter å få lønnsutbetalinger over kr. 50 000,-, og derved umiddelbart får plikt til å svare arbeidsgiveravgift.
Når bør man bruke de ulike ordningene?
Arbeidsgiver må selv vurdere hva som passer best, men her er noen tips:
Alternativ 1: Denne er mest aktuell for private arbeidsgivere som forventer å få samlede lønnsutbetalinger på over kr. 50 000,- i løpet av året. Hvis det er innlysende at lønnsutbetalingene vil overstige kr. 50 000,- er det en forutsetningen at denne ordningen benyttes.
Alternativ 2: Denne er mest aktuell for private arbeidsgivere som ikke forventer å få samlede lønnsutbetalinger på over kr. 50 000,- i løpet av året, men som f.eks. på grunn av mange enkeltutbetalinger, finner det tungvint å benytte alternativ 3.
Alternativ 3: Kan velges av private arbeidsgivere som ikke forventer å få samlede lønnsutbetalinger som overstiger kr. 50 000,- og som ikke finner det uhensiktsmessig å gi/sende oppgave og innbetale forskuddstrekk ved hver enkelt lønnsutbetaling.
FORENKLET OPPGJØR
Når kan reglene benyttes?
De forenklede reglene gjelder bare når både arbeidsgiver og arbeidstaker er privatpersoner. Reglene gjelder bare lønnsutbetalinger for arbeid utført på eller i tilknytning til arbeidsgiverens hjem eller fritidsbolig. I de tilfeller hvor arbeidsgiver kan få fradrag for lønnsutgiftene eller når arbeidstaker driver næring innen det fagfeltet som oppdraget gjelder må de alminnelige reglene for arbeidsgivere benyttes.
Den forenklede oppgjørsordningen er en valgfri ordning. Det er ikke noe i veien for å registrere seg som arbeidsgiver dersom man ønsker det. Det vil da gjelde andre regler for innberetning og oppgjør, men grensene for arbeidsgiveravgift og skattetrekk er de samme. Det er viktig å merke seg at man må holde seg til en type ordning for hele året.
Vi henviser for øvrig også til brosjyrene "Nå er det blitt enkelt å få gjort private småjobber i hjemmet lovlig" og Skattedirektoratets brosjyre "Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare".
Beløpsgrenser
Pr. år
Etter de nye reglene slipper man å betale arbeidsgiveravgift dersom husholdningen i løpet av et år ikke utbetaler mer enn til sammen kr 50.000,- til dekning av lønnsutgifter for arbeidsforhold som nevnt ovenfor. I beløpet på kr 50 000,- inngår også feriepenger, sykepenger og verdien av fri kost og losji. Overskrider lønnsutbetalingene kr 50 000,- i løpet av ett år, må det betales arbeidsgiveravgift av hele det utbetalte beløpet - altså fra første krone.
Fra 1. januar 2004 er beløpsgrensen hevet til kr. 50.000,-.
Pr. arbeidstaker
Når du engasjerer andre til å utføre arbeid for deg, plikter du å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av lønn over kr. 1.000,-. Informasjon om trekkprosenten/tabelltrekket og andre nødvendige personopplysninger finnes på skattekortet, se Skattetrekk.
1) Utbetalinger under kr. 1.000,- i løpet av en to måneders periode
Dersom utbetalingene for et oppdrag til en og samme arbeidstaker i løpet av en to måneders periode ikke overstiger kr. 1.000,- skal det ikke gjennomføres forskuddstrekk av disse pengene. Du skal da kun fylle ut blanketten. Med en to måneders periode menes; januar - februar, mars - april, mai - juni, juli - august, september - oktober og november - desember. Dvs. at hvis du har en utbetaling i april måned og en i mai, så hører disse ikke inn under samme to måneders periode.
2) Flere enkeltutbetalinger under kr. 1.000,- , men totalt utbetalt mer enn kr. 1.000,- i løpet av en to måneders periode
Utfører en og samme person flere oppdrag som hver for seg lønnes med under kr. 1.000,-, men som til sammen utgjør mer enn kr. 1.000,- i løpet av en to måneders periode, må det gjennomføres trekk i alle utbetalingene i denne perioden. Arbeidsgiver må da ved første utbetaling etter overskridelse av kr. 1.000,- beregne forskuddstrekk også av tidligere utbetalinger i samme periode.
3) Ved utbetalinger under kr. 1.000,- i løpet av en to måneders periode, men over kr 1.000,- i løpet av et år
Er utbetalingene til en og samme person under kr. 1.000,- i løpet av en to måneders periode, men over kr. 1.000,- i løpet av et år slipper du å gjennomføre forskuddstrekk. Du skal imidlertid fylle ut og sende inn blanketten.
Blankett RF-1049
De forpliktelsene du har som arbeidsgiver oppfyller du enkelt og greit ved å fylle ut en forenklet oppgjørsblankett (RF-1049). Blanketten kan bestilles hos Skatteoppkreveren.
Brukerveiledning
I forbindelse med de nye reglene er det innført en forenklet innberetnings- og oppgjørsordning for de private arbeidsgiverne. Det er utarbeidet en kombinert oppgjørsblankett med betalingskort for forskuddstrekk. Blanketten har tre gjennomslagsark. Ved hver lønnsutbetaling fyller arbeidsgiver ut en slik blankett for hver arbeidstaker.
Del 1 sendes til kemneren/kommunekassereren. Forskuddstrekket beregnes etter arbeidstakerens skattekort, og skal betales med det betalingskortet som er vedheftet oppgjørsblanketten. Frist for innsending og betaling er første virkedag etter lønnsutbetalingen.
NB!
Oppgjørsblanketten skal fylles ut på vanlig måte selv om en utbetaling ikke overstiger kr. 1.000,-. I disse tilfellene skal ikke arbeidsgiver sende blanketten til kemneren/kommunekassereren, men oppbevare del 1. Viser det seg at samme person mottar over kr. 1.000,- i løpet av et år, sendes samtlige blanketter vedrørende denne personen til kemneren/kommunekassereren.
Del 2 av oppgjørsblanketten er arbeidstakerens kopi og utgjør lønns- og trekkoppgaven for arbeidsforholdet. Arbeidstaker må oppbevare kopien, da det ikke vil bli sendt noen samlet lønns- og trekkoppgave i januar slik som ved andre arbeidsforhold.
Del 3 av oppgjørsblanketten skal arbeidsgiver oppbevare som dokumentasjon på arbeidsforholdet. Ved å fylle ut oppgjørsblanketten og ta vare på del 3, oppfyller arbeidsgiver de krav som stilles til lønnsregnskap for private arbeidsgivere.
