Det går fram av oppdragsbrevet at valgfagene skal ha et totalt omfang på 171 timer over tre år, dvs. 57 timer per trinn, gjennomsnittlig 1,5 uketime. Læreplanene skal kunne tilpasses alle de tre enkelttrinnene, og de skal også kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. Timer til valgfag får skolene dels gjennom nye timer, dels ved at de andre fagene, bortsett fra norsk og matematikk, avgir rundt 2 % av timetallet. I tillegg vil faget elevrådsarbeid bli avviklet som et eget fag, slik at disse timene inngår i valgfagene.
Det skal utvikles nasjonale læreplaner for 12 - 14 valgfag. Til skoleåret 2012 – 2013 er det utviklet forslag til læreplaner for 8 valgfag. De øvrige læreplanene for valgfag skal utvikles og tas i bruk fra skoleåret 2013—2014. For elever som ønsker det, vil det være mulig å bruke valgfagtimene til å ta fag fra videregående opplæring.
Forslag til læreplanene i valgfag inneholder tverrfaglige emner som er satt sammen av elementer fra flere fag, og de skal ha en praktisk innretning.
Grunnleggende ferdigheter skal inngå i valgfagene.
Valgfagene har en praktisk innretning der arbeidet i faget både kan være individrettet og basert på gruppearbeid. Noen av fagene skal være prosjektbaserte. Dette innebærer et arbeid med et tema som blir utviklet over kortere eller lengre tid og som består av ulike faser, som for eksempel planlegging, gjennomføring/presentasjon og evaluering.
Læreplanene i valgfag beskriver ett års opplæring og skal kunne brukes på alle årstrinn i ungdomstrinnet.
De første valgfagene er :
Produksjon for sal og scene
Elevene skal planlegge og gjennomføre en forestilling eller lage og vise en film/video. Elevene kan delta i forberedelsene bak scenen eller på scenen. Hovedelementene i faget er hentet fra musikk og kunst og håndverk/duodji. Faget skal være prosjektbasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes kreativitet og erfaring med entreprenørskap.
Produksjon av informasjon
Elevene skal planlegge og drifte en nettbasert publikasjon knyttet til skolens hjemmeside. Hovedelementene i faget er hentet fra norsk/samisk og samfunnsfag. Faget skal være prosjektbasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes skrive- og formidlingsferdigheter knyttet til digitale medier.
Produksjon av varer og tjenester
Elevene skal produsere, markedsføre og tilby konkrete produkter eller tjenester. Hovedelementene i faget er hentet fra kunst og håndverk/duodji og mat og helse. Faget skal være prosjektbasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes praktiske ferdigheter og erfaring med entreprenørskap.
Fysisk aktivitet og helse
Elevene skal utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisste på forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Hovedelementene i faget er hentet fra kroppsøving og mat og helse.
Faget er individrettet, men aktivitetene kan være gruppebaserte. Et hovedformål er å bidra til bedre fysisk helse for den enkelte eleven.
Design og redesign
Elevene skal designe og lage ett eller flere produkter basert på egne ideer. Hovedelementene i faget er hentet fra kunst og håndverk/duodji og samfunnsfag. Faget er i hovedsak individrettet, selv om aktiviteter kan være basert på samarbeid. Et hovedformål er å utvikle elevenes kreativitet, håndverksferdigheter og miljøbevissthet.
Forskning i praksis
Elevene skal gjennomføre, vurdere og formidle undersøkelser knyttet til miljø-, energi- eller samfunnsspørsmål. Hovedelementene i faget er hentet fra naturfag og matematikk. Faget kan være individ- eller prosjektbasert. Et hovedformål er å utvikle elevenes analytiske og faglige evner samt formidlingsevne.
Internasjonale kontakter
Elevene skal etablere kontakt med ungdom i andre land for å utveksle synspunkter, erfaringer og informasjon. Kommunikasjonsspråket skal i hovedsak være engelsk eller et annet fremmedspråk. Hovedelementene i faget er hentet fra engelsk, 2. fremmedspråk og samfunnsfag. Faget kan være individ- eller gruppebasert. Et hovedformål er å utvikle elevenes reseptive og produktive språkferdigheter, samt elevenes vurderings- og formidlingsevner.
Teknologi i praksis
Elevene skal konstruere og framstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. Hovedelementene i faget er hentet fra matematikk, naturfag og kunst og håndverk/duodji. Faget kan være individ- eller prosjektbasert. Et hovedformål er å utvikle elevenes innsikt og kreativitet i forbindelse med teknologiske løsninger.
Merknader til fag- og timefordelingen
Innføringen skjer først for elever som begynner på 8. årstrinn skoleåret 2012-13. Elever som går på 9. og 10. årstrinn dette skoleåret, skal ikke ha valgfag og følger den nåværende fag- og timefordeling. Fra skoleåret 2013-14 vil den nye fag- og timefordelingen gjelde både 8. og 9. årstrinn. 10. årstrinn skal ikke ha valgfag dette skoleåret og følger nåværende fag- og timefordeling. Skoleåret 2014-15 vil den nye fag- og timefordelingen gjelde for hele ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn).
Direktoratet vil forskriftsfeste rammene for valgfag i forskrift til opplæringsloven.
Noe av det som særpreger valgfagene, er at eleven skal kunne følge samme valgfag i ett eller flere år. Direktoratet mener dette bør forskriftsfestes slik at det kommer tydelig fram. Imidlertid er det viktig å understreke at elevene har rett til opplæring i valgfag, ikke rett til opplæring i et bestemt valgfag. Eleven har heller ikke rett til å ha samme valgfag i flere år. Årsaken til dette er at det er skoleeier eller skolene som avgjør hvilke valgfag de ulike skolene tilbyr, og dette kan variere fra år til år. Elevene skal etter søknad fordeles på de valgfagene som skolen faktisk tilbyr.
Avgjørelsen om hvilket valgfag eleven skal tilbys for et opplæringsår, er å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Det betyr blant annet at avgjørelsen må være skriftlig, begrunnet og gi klageadgang. Selv om eleven ikke har rett til å få innvilget sitt valg, må skolen fatte vedtaket i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. I denne type saker vil det innebære at skolen må sikre at vedtakene ikke medfører forskjellsbehandling av elevene, og at det ikke er lagt vekt på utenforliggende hensyn.
Det må også fattes enkeltvedtak der skolen innvilger elevens valg.
Hvilke valgfag hver skole tilbyr, vil variere, blant annet på grunn av ulik størrelse på skolene og andre forhold ved skolene. Et spørsmål i denne forbindelsen er hvor mange valgfag skolene må tilby elevene.
Når antall valgfag per skole skal avgjøres, er det ulike hensyn som må avveies. På den ene side skal elevene ha reelle valgmuligheter når det gjelder valgfag, og dess færre valgfag skolen tilbyr, dess mindre blir valgfriheten. På den andre siden må hensynet til det som er praktisk mulig ved den enkelte skolen vurderes. For små skoler kan det være en utfordring å tilby mange valgfag. For å sikre at elevene har et reelt valg, mener direktoratet det bør forskriftsfestes at alle skoler skal tilby minst to valgfag.
Direktoratet har også vurdert om det bør forskriftsfestes ytterligere krav til antall valgfag for større skoler med flere klasser per årstrinn. Direktoratet mener større skoler bør tilby flere valgfag enn minstekravet. Det bør imidlertid ikke forskriftsfestes hvor mange valgfag skoler med flere klasser per årstrinn skal tilby. Dette må tilpasses lokale forhold og er en del av den lokale handlefriheten. At elevene får reell medvirkning, er viktig for at valgfagene skal være motiverende for elevene. Dette gjelder også når skoleeier eller skoler må vurdere om de skal skifte tilbudet på valgfag.
