1.1 Mandat og bakgrunn
I forbindelse med utredningsarbeidet rundt ny ungdomsskole i Rygge kommune skal det vurderes en samlokalisering av nytt folkebibliotek og skolebibliotek men jeg vil bruke det vi kan kalle Nesodden-modellen hvor begreper som kombinasjonsbibliotek og lignende ikke brukes men i den nye ungdomsskolen skal et nytt folkebibliotek og skolebibliotek ha felles arealer hvor fokus på samspill og sambruk mellom ulike aktiviteter og gode løsninger for å kunne drive tilbudene godt og rasjonelt er viktig.
I dette notatet skal jeg ha fokus på hva et fremtidsbibliotek er og skal være. Det er krevende å vurdere innholdet i et fremtidsbibliotek da bibliotekene er i raskere endring enn noen gang men noen utviklingstrekk kan vi peke på.
1.2 Fremtidsbiblioteket - noen utviklingstrekk
” En høyere sivilisasjon uten bibliotekvesen er vanskelig å tenke seg. Vi kan diskutere tidens gang, skiftende preferanser og formidlingsformer men den kollektive hukommelsen må være på plass. Et samfunn uten et fungerende bibliotek er et lobotomert samfunn!" ( Knut Faldbakken, forfatter).
”Å spørre om vi trenger bibliotekene nå som det finnes så mye informasjon avdekker omtrent samme innsikt som å spørre om man trenger veikart nå som det er blitt så forferdelig mange veier”. ( Jon Bing, Morgenbladet 29.07.2005).
Jeg velger å starter med 2 sitater som kan sette søkelyset på fremtidsbiblioteket og med det som utgangspunkt vil jeg se på begrepene bibliotek og litteraturhus/ kulturhus.
En tilnærmingsmåte i forhold til et fremtidsbibliotek er å se på begrepene bibliotek
og litteraturhus/ kulturhus. Biblioteket som en Møteplass er allerede i dag et kjennemerke ved et folkebibliotek. Den delen vil bli enda mer sentralt i forhold til et fremtidsbibliotek. I arbeidet med et fremtidsbibliotek må det tas utgangspunkt i at her kommer kommunens viktigste sosiale møteplass/ eller en av kommunenes viktigste sosiale møteplasser og kommunens ” felles skattekiste.”
Et annet område som peker seg ut er formidlingsdelen. Biblioteket blir mye mer et litteraturhus / ”kulturhus” og kulturhuset blir mer et aktivitetssted og produksjonssted.
Det krever store nok lokaler og ikke minst fleksible lokaler. Forslaget om samlokalisering av skole, folkebibliotek og kultursal styrker fokus på dette som en åpen og inkluderende arena.
1.3 Fremtidsbiblioteket - mer enn bok og mediasamling
Et fremtidsbibliotek er noe langt mer enn bøker og mediasamlinger. Utfordringen må være å ta inn over seg billedmedienes sterke stilling. Endringene som skjer på teknologiområdet og hva innbyggerne etterspør, krever andre løsninger.
Samtidig står styrking av skriftkulturen, formidling med vekt på litteratur og stimulering av leselysten sentralt og her er det flere felles tangenter mellom skole og folkebibliotek.
1.4 Samfunnsutviklingens innvirkning på bibliotekene
Jeg skal her trekke frem noen endringer i samfunnet som virker inn på biblioteket:
Populærkultur får status: Folkeopplysning og dannelse møter nye utfordringer i dagens samfunn. Ny kulturforståelse og fokus på kundeperspektivet gjør at populærkultur får en mer likeverdig plass i biblioteket ( Folkebiblioteket som forvandlingsrum, København, 2006).
Informasjonssamfunnet: Den nye teknologien skaper nye informasjonsformer og muligheter med krav til rask, relevant og riktig informasjon. Samtidig krever det informasjonsmedarbeidere som kan formidle informasjonsflyten. Informasjonsteknologien blir den dominerende forandringsfaktoren.
Billedmedier: får en ny plass ikke bare i kunst og underholdning. Visuell opplevelse må stimuleres på samme måte som lesing fordi opplevelse, kunnskap og informasjon formidles på film, bilder, tekst og lyd i kombinasjon.
Utdanningssamfunnet: åpner for mer desentralisert utdanning og opplæring. Utdanningsnivået øker og flere kan bo på hjemstedet sitt i studietiden.
Alle disse samfunnsendringene tilsier at bibliotekene må endre seg.
Brukerfokus
Bibliotekene utvikler seg fra å være samlingsorienterte til å ha fokus på brukeren, mer levende bibliotek og elektroniske bibliotek.
Økt besøk i biblioteket, flere brukere, større bruk av tjenester og utlån over internett.
Sosial og kulturell møteplass
Et bibliotekbesøk skal være en opplevelse.
Atmosfære, endringer, kafè, møteplass, ny teknologi.
Opplevelse
Kultur og medieformidling og flere arrangementer blir prioritert. Får mer trekk av et litteraturhus / kulturhus.
Mer egenaktiviteter: musikk, dans, kurs, multimediaproduksjon krever gode romslige lokaler med tilhørende kultursal.
2. Fremtidsbibliotekets 4 fundamenter
2.1 Rygge kommunes viktigste møteplass
2.2 Fremtidsbiblioteket har likheter med kulturhus og litteraturhus arrangementer, events et kjennetegn
2.3 Kompetansesenter ( her kommer skolen og læring inn)
2.4 Informasjonssenter
Her er en skisse over aktuelle områder det kan dekke:
Fremtidsbiblioteket et bibliotek som også er et multimediahus. Litteraturformidling , musikk, film, spill, utstillinger, bøker i alle slags former med mye vekt på nye medier, hvor brukerne laster ned bøker og lignende.
- Kommunens mest brukte og populære møteplass
- Et sted for å søke identitet, kompetanse( studiested, fri tilgang på informasjon ,
- Opplevelse ( arrangementer og aktiviteter)
- Nettverk: Sosiale og digitale nettverk mellom mennesker)
- Lokalhistorie: viktig for en kommunenes identitet
3. Det sømløse bibliotek
- I Bibliotekreform 2014 er sømløshet et nøkklebegrep. Hva er det ? her er noen stikkord:
- En sømløs mediasamling er en samling som ikke er en avgrenset enhet men som en del av en større enhet nasjonalt, internasjonalt eller et nettverk av samarbeidende bibliotek.
- En sømløs bibliotekar vil være en bibliotekar eller bibliotekansatt som kan operere utenfor den enhet han er ansatt i.
- En sømløs bruker vil være en som søker kunnskap uavhengig hvor han/ hun befinner seg.
Kilder:
- - Bibliotekloven av 20.12.1985 med endringer: § kapittel 1 formål, virksomhet og målsetting. ”Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning utdanning, og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiale til gratis disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem."
- - Unesco Manifest for folkebiblioteket.
- - Retningslinjer for biblioteklovgivning og politikk i Europa.
- - Bibliotekreform 2014.
- - Muntlige kilder: Fremtidsbiblioteket basert på samtaler med biblioteksjef Ib Aarmo på Nesodden som har planlagt nytt bibliotek som åpner i mars 2012.
Svein Bendik Hansen
Rygge Bibliotek september 2011
