Den gjeldende læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) er mindre detaljert enn de tidligere planer og skolebiblioteket som en sentral plass i opplæringen er derfor tatt ut. Men Opplæringsloven slår likevel fast i §9-2 Rådgivning og skolebibliotek: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek.
Hovedhensikten med biblioteket er i følge Rafste og Sætre (Hoel m.fl., 2008), at det skal være en læringsarena som gir en merverdi til fagene. Skolebibliotekarens støtte i skolens undervisning er på mange måter selve grunnlaget for skolebibliotekets eksistens. Det er et mål at alle elevene skal lese både for å nyte og for nytte, og dette må gjenspeiles i skolebibliotektilbudet.
Hva er et skolebibliotek?
Et skolebibliotek skal støtte opp og være en ressurs for alle fag i skolen. Den klassiske forklaringen på et skolebibliotek er i følge Elisabeth Tallaksen Rafse (Hoel m.fl., 2008) forklart som et rom (fysisk og digitalt), en samling (bøker, tidskrifter, utstyr, programvare) og en funksjon (pedagogisk, kulturell, sosial). Målet med skolebiblioteket er at det skal ”[…] formidle kunnskap og kultur, og utvikle ferdigheter som er viktig for elevenes muligheter til å kunne fungere godt i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn” (IFLA/UNESCOSs retningslinjer for skolebibliotek, 2007:5). Skolebiblioteket er både en kunnskapsarena der informasjon er tilgjengelig og en kulturarena der leseglede og leseopplevelse er det sentrale, i følge strategiplanen Gi rom for lesing! (2005). Skolebibliotekets funksjon er altså hovedsakelig todelt, innholdet skal romme både lesestimulering og informasjonskompetanse. De to delene som også blir kalt skolebibliotekets to søyler, glir inn i hverandre, men det er vanlig å skille delene fra hverandre i faglitteraturen.
En kulturarena - lesestimulering
Skolebiblioteket er en viktig bidragsyter til barns litterære opplevelse og det skal stimulere elevenes leselyst og leseglede og gi støtte i leseopplæringen. Alle barn går i skolen og dermed er skolebibliotekets litteraturformidlende rolle av stor betydning, for ”Aktiviteter som rettes mot å oppmuntre til lesing har både kulturelle og læringsmessige sider. Det er en direkte forbindelse mellom lesenivå og læringsresultat” (IFLA/UNESCOSs retningslinjer for skolebibliotek, 2007:18). Skolebibliotekaren kan spille en nøkkelrolle i lesestimuleringen i skolen, med mål om varig leseglede. Skolebibliotekaren har god kjennskap og oversikt over barne- og ungdomslitteraturen, og med pedagogisk kompetanse og kjennskap til elevene har hun en viktig rolle og mulighet til å formidle rett bok til rett elev, som igjen er avgjørende for leseglede.
En kunnskapsarena – informasjonskompetanse
Med innføringen av Kunnskapsløftet har skolebiblioteket fått flere utfordringer:
”Elevene skal arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Men sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk, legger læreplanene føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen, og dermed utfordres også framtidas skolebibliotek til å tenke nytt” (Hoel m.fl., ”Lesing i skolebiblioteket” s.4).
Skolebibliotekaren med sin kompetanse innen informasjonskompetanse og lesestrategier er en ressurs i elevers oppbygging av kunnskap og utvikling av informasjonskompetanse. Det blir hevdet i fagmiljøet at fremtidens klasseskille ikke knyttes til økonomi, men i evnen i å håndtere den stadig økende informasjonsmengden. Et velfungerende skolebibliotek skal hjelpe elevene i å utvikle kompetanse om informasjonssøking i ulike kilder, forstå ulike typer informasjon, vurdere kilders kvalitet og ha et bevisst forhold til bruk av kilder og referere til benyttede kilder. Skolebiblioteket har kontakt med alle i grunnskolen, og kan se de store linjene og dermed sørge for at alle i skolen får en systematisk og progressiv undervisning i informasjonskompetanse.
Et skolebibliotek er altså både en kulturarena og en kunnskapsarena og skolebibliotekaren innehar ideelt sett en sammensatt kompetanse innen begge områdene. Skolebiblioteket skal ideelt sett være skolens kunnskapshjerte, hvor både elever og lærere bruker biblioteket aktivt og dette stiller krav til et skolebiblioteks plassering i skolen.
Skolens behov – lesestimulering:
- Et rikt mangfold av nyere skjønn- og faglitteratur både på norsk og engelsk, samt gode eksponeringsmuligheter.
- Aktiv formidling av litteratur som bokpresentasjoner, utstillinger, uformelle litteratursamtaler, pådriver av leseprosjekt i skolen, veiledning av elever, lærere og foreldre.
- Fysiske egnet rom for formidling, både for formidling av litteratur til grupper og individuelle leseplasser/områder.
- Et rom som formidler at litteratur er viktig, derfor er det ”skolens hjerte” og det gjenspeiles i både utforming og plassering.
- Ukentlig timeplanfestet bibliotektime for alle klasser (som fordrer flere rom for formidling).
- Gode muligheter for samarbeid mellom skolebibliotek og lærere.
- Kompetente skolebibliotekarer som har inngående kjennskap til både litteraturen og skolen som organisasjon, og som innehar pedagogisk kompetanse og kompetanse i bibliotekfaglige områder.
Skolens behov – informasjonskompetanse:
- Fysiske egnet rom for undervisning, både for store og små grupper, og individuelle arbeidsplasser med tilgang til Internett.
- Et rikt mangfold av faglitteratur både på norsk og engelsk, samt gode eksponeringsmuligheter.
- God tilgang til digitale medier.
Skolebiblioteket og skolens læremidler
Skolebiblioteket bør ha ansvaret for skolens læremidler, både lærebøker beregnet for undervisning, fagbøker for personalet og andre læremidler og AV-utstyr beregnet for utlån. Ved at alt registres i bibliotekkatalogen sikres det en god oversikt over hvilke ressurser skolen har og hvor ressursene til en hver tid befinner seg, som igjen er kostnadsbesparende. Rom for oppbevaring av læremidler bør ligge i tilknytning til skolebiblioteket.
Artikkelen er skrevet på vegne av skolebibliotekarene på ungdomstrinnet i Rygge kommune.
Line Skjeltorp
Ekholt 1-10 skole september 2011.
